|
Kapitel 1 IntroduktionUtvecklingen under de senaste decennierna har inneburit att marina habitat, även ned till betydande djup, löper ständigt ökande risker att utsättas för negativ påverkan av mänskliga aktiviteter. Orsakerna till detta är mångfacetterade. Av stor betydelse är utvecklingen av marin teknik och dess betydelse för olika aktiviteter i havet. Från att ha varit koncentrerat till relativt grunt vatten runt kusterna kan i dag högeffektivt fiske bedrivas ner till flera tusen meters djup. Avancerad instrumentering för att undersöka bottenbeskaffenhet, navigera med meterprecision, styra fiskeredskap och lokalisera fiskbestånd har mycket snabbt kommit till allmän användning, samtidigt som fiskeredskap har utvecklats till att motstå betydande påfrestningar vid fiske på ojämna bottensubstrat. Omfattande utfiskning av traditionellt fiskade kustnära fiskebestånd har också inneburit en starkt ökad press från fisket på djupa, eller av andra orsaker svårexploaterade marina miljöer. Medan fiske tveklöst är den mest allmänt förekommande och geografiskt spridda aktivitet som kan påverka marina habitat, kan lokalt exploatering av andra marina resurser, såsom olja, gas, mineraler eller olika former av förnyelsebar energi (vindkraft, vågkraft, tidvattenströmmar etc.) innebära liknande risker för negativ påverkan, samtidigt som den tekniska utvecklingen ständigt ökar potentialen för sådan exploatering. I de få fall undersökningar har gjorts av skador från pågående aktiviteter på marina habitat, har ofta betydande skador kunnat påvisas. Undersökningar av korallmiljöer i västra Norge har t ex givit vid handen att mellan 30 – 50 % av bestånden redan är skadade eller förstörda till följd av fiske. Liknande undersökningar i det norsk-svenska gränsområdet tyder på minst lika hög skadefrekvens. Mot bakgrund av den utveckling som skisserats ovan, finns ett stort och brådskande behov av att bättre kunna planera utnyttjandet av marina miljöer, samt också av att kunna skydda särskilt värdefulla miljöer för vissa typer av utnyttjande och exploatering. En nödvändig förutsättning för detta är avsevärt förbättrad kunskap om utbredning och status hos olika typer av marina habitat. Med ”Bæredyktig Utvikling- en ny kurs for Norden” (TemaNord 2001:505) er det stukket ut i kartet for det nordiske samarbeidet at beskyttelse av biologisk mangfoldighet er et høyt prioritert satsningsområde. Som delmål for å oppnå dette pekes det på at det må utvikles metoder til å overvåke biologisk mangfoldighet, og dette kan være et passende utgangspunkt for denne introduksjon av projektet Marine Habitater-kartlegging, hvor det konkrete og kortsiktede formålet har vært å begynne på en prosess som kan lede frem til en enhetlig og systematisk beskrivelse av de marine naturtyper i dyphavs-områdene i Norden. Havbunnen i de store havområder er overveiende dårlig beskrevet, men ikke minst undesøkelser utført i forbindelse med olje-og gass utvinning har ledet til bla. oppdagelsen av kaldvanns-korall rev (Lophelia p.) som Sula revet i Norge. Korall-revene finnes også utenfor den svenske vest-kyst, visse steder langs norske-kysten, i området rundt Færøyene og Island er det også funnet korall-biter (ved prøvetaking av sedimenter) men utbredelsen som så er ikke undersøkt, og det kan nevnes at nye korall-forekomster er beskrevet i den herværende rapport. Intakte korall-rev antas å være viktige for produktiviteten og diversiteten i de områder der de finnes, og av den grunn er det iverksatt restriksjoner på aktiviteter som har potensiale for å skade havbunnen, slik som spesielle fiskerier, i Norge og Sverige. Herværende rapport er en sammenfatning av det arbeidet som har vært utført under projekt-tittel ”Marine habitater-kartlegging” i regi av Arbeidsgruppen for Miljøovervåkning - og Data under Nordisk Ministerråd. Projektgruppen har hatt representasjon fra forvaltnings og/eller sektor-forsknings institutsjoner i Sverige, Norge, Danmark, Færøyene og Island. Prosjektet er utsprunget av et arbeidsmøte om forvaltning av bentiske marine habitater
som ble holdt i Nordens Hus i Tórshavn 15. – 16. februar 2001. Ved dette
arbeidemøtet deltok i alt 24 representanter fra de nordiske land; Finland, Sverige,
Danmark, Norge, Island og Færøyene. Deltagerne var alle utpekt av de nasjonale
forvaltnings-institutioner av marine habitater (miljø-sektoren) og var enten selv
forvaltere eller forskere (marin-biologer). Produktet vi har arbeidet med som mål har vært å lage en plan for hvordan kartleggingen bør foregå med hensyn til hvilke data som bør inngå og hvordan kartene skal være utformet. Vi har løst oppgaven ved å lage
Styregruppen for projektet har bestått av: Den samme styregruppe har også fungert som skrive-team for rapporten, som foruten styregruppens medlemmer har trukket på ressursene til Thomas Torp Andersen og Thomas Bruun Jessen i Azzurra Consult, samt på John Zachariassen og Jóhannis Danielsen ved Heilsufrøðiliga Starvsstovan, Færøyene. © Informasjonsavdelingen, Nordisk Råd & Nordisk Ministerråd, København 2004 |